Smittemuren

Den gamle muren mot Pilestredet og Nordahl Bruns gate ble opprinnelig bygget for å hindre at sykdomsfremkallende stoffer ble overført gjennom luften mellom Rikshospitalet og samfunnet utenfor. Hensikten var ikke primært å beskytte den friske delen av befolkningen, men å verne sykehusets pasienter. Den såkalte miasme-teorien som lå til grunn, var basert på at infeksjoner og epidemier som kolera, difteri og tyfus skyldtes urenheter i jorden som kunne spres som gass. Dermed var muren det første som kom på plass, men det var også den som førte til at resten av utbyggingen tok mye lengre tid enn stortinget hadde forutsatt.

Muren ble nemlig så dyr at arbeidet nesten stanset opp. Først i 1883 kunne hospitalet (som gjerne ble omtalt som «Riket» eller «Riksen») tas i bruk, elleve år på overtid.

Rikshospitalet i Pilestredet 1883 (Natvig 2001)

Da hadde en av professorene allerede innført hvite frakker på sin tidligere avdeling i Homansbyen, selv om de fleste syntes det var mer praktisk å gå kledd i svart. De som jobbet hos ham, måtte dessuten koke medisinske instrumenter, for nå var et nytt syn på smitte i ferd med å vokse fram. Men fortsatt visste man ingenting om bakterier, og slike tiltak lot seg ikke gjennomføre uten betydelig motstand.

I dag står muren på Byantikvarens gule liste over verneverdige kulturminner, noe som innebærer lovbestemte vedlikeholdsrestriksjoner. Da den ble reparert og pusset opp høsten 2015, var dette det største enkeltprosjektet som hittil er iverksatt i PPØs regi. Det ble vedtatt på et ekstraordinært sameiermøte etter langvarig forarbeid og ble gjennomført innenfor kostnadsrammen på kr 2.800.000.

 

Kilder:

Torolf Elster: Rikets hospital , Aschehoug 1990

Jacob B. Natvig m.fl.: De tre Riker, Rikshospitalet 1826-2001, Gyldendal 2001